Yet Another Machine

Denne flotte jordfreseren fikk vi over fra Eina i septober en gang. De første forsøkene på å starte den førte ikke noensteds, så den ble bare stående en måneds tid i vognskjulet og ta opp plass, men jeg var stadig bortpå den og dro i snora for å se om noe plutselig skulle skje, fersk bensin fikk den tilogmed.

Så i dag fyrte den plutselig av et par forsiktige smell etter et godt trekk i snora. Jeg fikk selvfølgelig blod på tann og øynet nytt håp for gammal teknologi, og noen drag senere våknet den fra en lang dvale og gikk så pent og stille som bare en god gammel jordfreser kan gjøre… En liten test av spakene fikk tilogmed bladene til å rotere, så det kunne virke som vi plutselig hadde en fungerende jordfreser!

O jubel tenkte jeg, her skal det jaggumeg freses! Heldigvis ville tilfeldighetene det slik at jeg såvidt hadde begynt å luke i det siste av bedene våre noen uker tidligere (og prompte gått lei etter ca. en halv meter), så jeg hadde mao. den perfekte jordfreserteststrekka liggende. I fresende fart ble den resolutt bært/halt/dyttet oppi det gjenstående bedet og satt i arbeid, mens Brita flirende bivånet og dokumenterte det hele.

Endelig kunne jeg føle meg som en ordentlig bonde med redskapen i orden. Og bortsett fra at jeg fikk all eksosen fra jordfresen midt i ansiktet var jo tross alt det mye bedre enn å ta hele jobben for hånd.