Denne søndagen hadde vi en klar målsetning om å få ut fingeren, og det klarte vi heldigvis, og lønn for strevet fikk vi da vi nådde toppen i godværet, det var utsikt lang vei i alle retninger, og den medbrakte nisten og kaffen gikk ned på høykant. Fint turterreng og nydelig vær, både Påsittarlaget og jeg var fornøyde med turen :)
28. oktober 2012
Brandbukampen
Denne søndagen hadde vi en klar målsetning om å få ut fingeren, og det klarte vi heldigvis, og lønn for strevet fikk vi da vi nådde toppen i godværet, det var utsikt lang vei i alle retninger, og den medbrakte nisten og kaffen gikk ned på høykant. Fint turterreng og nydelig vær, både Påsittarlaget og jeg var fornøyde med turen :)
21. oktober 2012
Yet Another Machine
Denne flotte jordfreseren fikk vi over fra Eina i septober en gang.
De første forsøkene på å starte den førte ikke noensteds, så den ble
bare stående en måneds tid i vognskjulet og ta opp plass, men jeg var
stadig bortpå den og dro i snora for å se om noe plutselig skulle skje,
fersk bensin fikk den tilogmed.
Så i dag fyrte den plutselig av et par forsiktige smell etter et godt trekk i snora. Jeg fikk selvfølgelig blod på tann og øynet nytt håp for gammal
teknologi, og noen drag senere våknet den fra en lang dvale og gikk så
pent og stille som bare en god gammel jordfreser kan gjøre… En liten
test av spakene fikk tilogmed bladene til å rotere, så det kunne virke
som vi plutselig hadde en fungerende jordfreser!
O jubel tenkte jeg, her skal det jaggumeg freses! Heldigvis ville tilfeldighetene det slik at jeg såvidt hadde begynt å luke i det siste av bedene våre noen uker tidligere (og prompte gått lei etter ca. en halv meter), så jeg hadde mao. den perfekte jordfreserteststrekka liggende. I fresende fart ble den resolutt bært/halt/dyttet oppi det gjenstående bedet og satt i arbeid, mens Brita flirende bivånet og dokumenterte det hele.
Endelig kunne jeg føle meg som en ordentlig bonde med redskapen i orden. Og bortsett fra at jeg fikk all eksosen fra jordfresen midt i ansiktet var jo tross alt det mye bedre enn å ta hele jobben for hånd.
O jubel tenkte jeg, her skal det jaggumeg freses! Heldigvis ville tilfeldighetene det slik at jeg såvidt hadde begynt å luke i det siste av bedene våre noen uker tidligere (og prompte gått lei etter ca. en halv meter), så jeg hadde mao. den perfekte jordfreserteststrekka liggende. I fresende fart ble den resolutt bært/halt/dyttet oppi det gjenstående bedet og satt i arbeid, mens Brita flirende bivånet og dokumenterte det hele.
Endelig kunne jeg føle meg som en ordentlig bonde med redskapen i orden. Og bortsett fra at jeg fikk all eksosen fra jordfresen midt i ansiktet var jo tross alt det mye bedre enn å ta hele jobben for hånd.
Abonner på:
Innlegg (Atom)