Nysykkel til Sverige på Skjærtorsdag

Gleden var stor da årets første korte “langtur” stod på planen i påsken. Påsittarlaget har også vært spent på hvordan det skulle bli med ny sykkel og utpåtur igjen. Hadde jo en liten prøvetur både til Småbruket, Grava og Karl Johan inne, men det var ikke stort å vurdere noe utifra – bortsett fra at jeg hadde kjent på følelsen “vaglende høne” på, det som opplevdes som, hardt sete jeg lett kunne “sprette” av. Ikke så behagelig, men dog nytt, så jeg var villig til å gi det en sjanse!

Skjærtorsdag ble kald og det “tidelibommet” litt akkurat i det vi skulle starte, men påkledd med 2 – to – kjøredresser utenpå hverandre hadde jeg plan om å stå imot – og tenkte som alltid: “Dette er det verd!!! Jeg er heldig jeg som får være påsittar hos helten min, McBonden:)”.

Og, om det var verd det?? Både ja og nei. Kulda kunne jeg takle, men stakkars “stompen” ble øm og vond, ja. Dette var vesentlig hardere enn “gammelsykkelen”, den kunne jeg sitte på i 100 mil uten å bli støl og øm.

Så konklusjonen etter årets første påsittar tur er: “Nysykkelen” er rask, tøff, pen å se på …, men akk så hard å væra påsittar med. Jeg satser på å finne en kreativ løsning for bedre forhold innen neste tur og gleder meg uanz til resten av sesongen. Jeg er jo ikke akkurat laget av glass heller – så “bonde”tuppa tåler nok detta og mer til – å væra påsittar er, tross alt, det MORSSSSOMMSTE som finns når piloten heter Evil Biker Scum, er Mannen i mitt liv og min favoritt å væra påsittar med