For å komme fra Italia til Sveits kan man selvfølgelig finne seg en autobahn og se alle fjellene nedenfra, eller enda verre, innenfra. Jeg foretrekker å kjøre over fjellene, og Stelvio får Trollstigen til å virke flat og kjedelig, så her var det ikke vanskelig å velge rute.
Vi kjørte opp nordfra, som er den siden med alle hårnålsvingene. Halvveis oppe ble vi forbikjørt av en BMW GS, som prompte kræsjet i siden på en bil rundt neste sving. Det gikk heldigvis bra med føreren, men jeg antar stoltheten fikk seg en liten knekk...
Her er video'n:
Som bare sånn passe evil Biker Scum har jeg også interesser utover ting på to hjul som går fort og sier vrooom. Jeg kan bli helt hensatt av en vakker fjellovergang, og rett og slett glemme å kjøre fort. Så jeg takker gjerne ja til en fjelltur også, gjerne med utgangspunkt i et høytliggende hotell med gode senger. Fagerhøy fjellstue fyller disse kriteriene og har i tillegg et veldig godt kjøkken med lokale råvarer og hyggelige priser.
Vi feiret ankomsten med en skinnbukse-cider i solveggen utenfor stua.
Brita ble så glad for å være ute i fjellet igjen at hun et øyeblikk trodde hun kunne fly.
Litt kjedelig med punktering midt oppå fjellet da.
Men utsikten var det ikkeno' å si på.
Ikke humøret heller.
NAF dukket omsider opp og tauet oss ned til Bagn hvor dekket ble plugget, og vi kjørte glade og lystige videre. I fem minutter. Da stod vi på toppen av bakkene opp fra Bagn mot Dokka og glåmte på et flatt bakdekk igjen. Ny telefon til NAF og denne gangen ble vi tatt med til stasjonen deres på Leira hvor dekket ble demontert og plugget fra innsiden, og da holdt det hele veien hjem.
Jeg er ikke så ivrig på hverken festivalfylla eller teltliv, men for en kort stund er begge deler akseptabelt så lenge jeg også har tilgang på svingete veier, denne gang nærmere bestemt sørvestlandsveier.
Jaggu fikk heldige meg kjørt 413 denne gangen også :)
Tidlig enda
Godt utpå kveldinga ankom de som hadde kjørt Hardly Ableson fra Oslo. Hørtes ut som det var godt gjort at de kom frem i det hele tatt.
Ettersom jeg ikke hadde vært ute på Lindesnes fyr før hadde jeg lyst på en tur dit, fant festlige FV401 mellom Lyngdal og Spangereid, vi snakker ordentlig berg-og-dalbane her:
Mulig jeg var litt i ekstase etter en så fin kjøretur, men der og da kunne jeg godt fortsatt opp til Nordkapp.
Som Tursjæf i klubben har jeg stor glede av å legge opp og være med på helgeturer rundt omkring i Norge og da fortrinnsvis til Vestlandet, stedet Gud designet spesielt med tanke på motorsyklister med sans for svingete veier og bakkeløp over vakre fjelloverganger. Denne gangen fulgte vi denne ruta sånn ca., tror vi var 17 deltagere på turen.
Samling på Statoilstasjonen ved klubbhuset før avreise
Klubben arrangerer oppfriskningskurs for motorsyklister hver vår. Etter en lang vinterdvale kan det være lurt å friske litt på ferdighetene som satt så godt da man parkerte sykkelen høsten før. Vi samarbeider med Politiets egen MC-klubb Tango MC som stiller med proffe instruktører mens klubben holder hjelpeinstruktører og annet mannskap.
Det er teorikveld i NAF-gården og kjøregårdsøvelser på Biltilsynets område på Brobekk.
Rosinen i pølsa er kjøring på Vålerbanen siste dag, da får vi prøvd ut ferdighetene under kontrollerte forhold og med tilbakemelding fra instruktørene. Her er det Ivar jeg følger en runde rundt banen:
Hver 1. mai er det Kråkerace i Moss, dvs. rebusløp på MC med poster man skal finne, oppgaver å løse og vafler å spise. Alltid veldig koselig, og en fin anledning til å treffe kjente etter en lang vinter med MC-dvale.
Rett ved småbruket vårt ligger en kolle som visstnok var en vulkan for rundt 250 millioner år siden. Helt siden vi flyttet hit har vi snakket om å ta en fottur opp til Brandbukampen iblant fordi det er både sunt og koselig å gå tur i marka. Både Påsittarlaget og jeg er glade i friluftsliv, men det har av forskjellige årsaker dessverre ikke blitt så mye av det i det siste.
Denne søndagen hadde vi en klar målsetning om å få ut fingeren, og det klarte vi heldigvis, og lønn for strevet fikk vi da vi nådde toppen i godværet, det var utsikt lang vei i alle retninger, og den medbrakte nisten og kaffen gikk ned på høykant. Fint turterreng og nydelig vær, både Påsittarlaget og jeg var fornøyde med turen :)
Rett ved småbruket vårt ligger en kolle som visstnok var en vulkan for rundt 250 millioner år siden. Helt siden vi flyttet hit har vi snakket om å ta en fottur opp til Brandbukampen iblant fordi det er både sunt og koselig å gå tur i marka. Både Påsittarlaget og jeg er glade i friluftsliv, men det har av forskjellige årsaker dessverre ikke blitt så mye av det i det siste.
