Maitur med klubben

Tursjæfen© la opp til et sveip nedom sørlandet denne gangen, tidligere erfaring tilsier at det kan være risky å krysse fjelloverganger på to hjul så tidlig i sesongen. Tursjæfen© er allergisk mot E-merkede veier, så vi kjørte over Notodden-Bø-Seljord til Dalen B&B, hvor skinnbuksepils, pizza og en god natts søvn ble inntatt. Veldig fint sted og trivelig betjening, men kanskje en smule overpriset når de tar full hotellpris på et B&B ikke langt fra the middle of nowhere.

Lørdag gikk ferden videre sørover langs Fyresdalsvatnet i nydelig vær med innlagt kaffistopp på Åmli bakeri.

Heldigvis fikk jeg kjørt 413 denne gangen også, en krøllete og morsom berg-og-dalbane gjennom skogen og en av mine favorittveier i Aust-Agder.

Litt turistvirksomhet på Lindesnes.

Og mere skinnbuksepils på Lindesnes Havhotell, som av enellerannen grunn hadde plassert uteserveringen på skyggesiden av bygget.

Søndag ble en ganske trist affære med regn, regn og atter regn, vi forsøkte oss på noen småsvingete veier nordover fra Lindesnes, men ga etterhvert opp og dunket på E18 opp til Skien. Heldigvis hadde de skinnbuksepils der også.

Hjemturen på 1. pinsedag ble mye triveligere, med godvær og lavtflyvning. Alt i alt en meget fin helg.

Ganske tøff til å være rosablogger

71° Nord på TV Norge er et av mine favorittprogram, og jeg kjenner jeg er litt misunnelig på de lucky bastards som får være med. Naturen de ferdes i, opplevelsene og utfordringene deres er litt av inspirasjonen bak at jeg er ekstra ivrig på ut.no for tiden, studerer kart til øyet blir stort og firkantet og drømmer om fine turer i fjellet i sommer.
Anyway, trodde ikke jeg skulle si dette men rosabloggeren Voe -aka. Emilie- imponerte meg denne sesongen, med stå-på-vilje, humør og guts og overraskende få Rosablogger-tendenser. Den gang ex-pornostjernen Aylar var med i programmet var det jo bare syting og klaging, så det var leit å se Emilie forsvinne ut av serien sist søndag. Håper hun har inspirert andre Barbiedukker til å få tærne ut av stilettskoene og ned i fjellstøvlene i stedet.

Rosablogger Voe

OBMC: Jeg er ikke noen utpreget fjellgeit jeg da, og foretrekker vanligvis å kjøre MC over fjellene, men å kombinere en MC-tur med en fjelltur er helt greit. Prekestolen forsempel. I kø. Men en fin tur var det likevel.

Stelvio - 2760 moh.

For å komme fra Italia til Sveits kan man selvfølgelig finne seg en autobahn og se alle fjellene nedenfra, eller enda verre, innenfra. Jeg foretrekker å kjøre over fjellene, og Stelvio får Trollstigen til å virke flat og kjedelig, så her var det ikke vanskelig å velge rute.
Vi kjørte opp nordfra, som er den siden med alle hårnålsvingene. Halvveis oppe ble vi forbikjørt av en BMW GS, som prompte kræsjet i siden på en bil rundt neste sving. Det gikk heldigvis bra med føreren, men jeg antar stoltheten fikk seg en liten knekk...
Her er video'n:

Vilt og vakkert

Vel oppe og nyter utsikten

Spektakulært for å si det mildt

Dokumentasjon, det obligatoriske skiltbildet

Fagerhøy fjellstue

Som bare sånn passe evil Biker Scum har jeg også interesser utover ting på to hjul som går fort og sier vrooom. Jeg kan bli helt hensatt av en vakker fjellovergang, og rett og slett glemme å kjøre fort. Så jeg takker gjerne ja til en fjelltur også, gjerne med utgangspunkt i et høytliggende hotell med gode senger. Fagerhøy fjellstue fyller disse kriteriene og har i tillegg et veldig godt kjøkken med lokale råvarer og hyggelige priser.

Vi feiret ankomsten med en skinnbukse-cider i solveggen utenfor stua.

Brita ble så glad for å være ute i fjellet igjen at hun et øyeblikk trodde hun kunne fly.

Litt kjedelig med punktering midt oppå fjellet da.

Men utsikten var det ikkeno' å si på.

Ikke humøret heller.

NAF dukket omsider opp og tauet oss ned til Bagn hvor dekket ble plugget, og vi kjørte glade og lystige videre. I fem minutter. Da stod vi på toppen av bakkene opp fra Bagn mot Dokka og glåmte på et flatt bakdekk igjen. Ny telefon til NAF og denne gangen ble vi tatt med til stasjonen deres på Leira hvor dekket ble demontert og plugget fra innsiden, og da holdt det hele veien hjem.

Norgestreffet 2013 Farsund

Jeg er ikke så ivrig på hverken festivalfylla eller teltliv, men for en kort stund er begge deler akseptabelt så lenge jeg også har tilgang på svingete veier, denne gang nærmere bestemt sørvestlandsveier.

Jaggu fikk heldige meg kjørt 413 denne gangen også :)

Tidlig enda

Godt utpå kveldinga ankom de som hadde kjørt Hardly Ableson fra Oslo. Hørtes ut som det var godt gjort at de kom frem i det hele tatt.

Ettersom jeg ikke hadde vært ute på Lindesnes fyr før hadde jeg lyst på en tur dit, fant festlige FV401 mellom Lyngdal og Spangereid, vi snakker ordentlig berg-og-dalbane her:

Mulig jeg var litt i ekstase etter en så fin kjøretur, men der og da kunne jeg godt fortsatt opp til Nordkapp.

Hva, bare 2518 kilometer?!?

Vidsynt fra fyret

The Band

Sørlandsidyll

Suleskarveien igjen, en av mine favoritter

Mai-tur

Som Tursjæf i klubben har jeg stor glede av å legge opp og være med på helgeturer rundt omkring i Norge og da fortrinnsvis til Vestlandet, stedet Gud designet spesielt med tanke på motorsyklister med sans for svingete veier og bakkeløp over vakre fjelloverganger. Denne gangen fulgte vi denne ruta sånn ca., tror vi var 17 deltagere på turen.

Samling på Statoilstasjonen ved klubbhuset før avreise

Ølling i baren på hotellet i Vrådal

Blid Tursjæf etter lavtflyging over 413 mellom Dølemo og Mykland

Utsikten hotell bærer navnet sitt med rette

Stopp ved Helleren, fascinerende å se hvor folk kan få seg til å bo

28 varme på Solastrand 18. mai, tenkte ikke på å ha med hverken shorts eller badebukse

Flere øllefanter på Byrkjedalstunet i Dirdal, trivelig sted!

På tur opp fra Lysebotn

...og noen flere øll på Sølvgarden i Setesdal, kjempefint sted!

Oppfriskningskurs 2013

Klubben arrangerer oppfriskningskurs for motorsyklister hver vår. Etter en lang vinterdvale kan det være lurt å friske litt på ferdighetene som satt så godt da man parkerte sykkelen høsten før. Vi samarbeider med Politiets egen MC-klubb Tango MC som stiller med proffe instruktører mens klubben holder hjelpeinstruktører og annet mannskap.

Det er teorikveld i NAF-gården og kjøregårdsøvelser på Biltilsynets område på Brobekk.

Rosinen i pølsa er kjøring på Vålerbanen siste dag, da får vi prøvd ut ferdighetene under kontrollerte forhold og med tilbakemelding fra instruktørene. Her er det Ivar jeg følger en runde rundt banen: