Alle motorsyklister sliter med å komme gjennom den lange, kalde og mørke vinteren med humøret og sinnsroen intakt. Dette fenomenet kalles PMS (Parkert Motorsykkel-Syndrom), og gir seg forskjellige utslag som at man forsempel sitter på motorsykkelen (som man gjerne har vinterlagret i stua) og lager brummelyder, eller man tar den med seg til sengs for at den skal få ligge på armen. Ettersom vinteren går og våren nærmer seg går gjerne tilstanden over til å kalles PMSS (Pre-Motorsykkel-Sesong-Syndrom) og kjennetegnes ved at det kribler i høyrehånda og at man febrilsk går rundt og stirrer på asfalten for å finne tørre veier.
Dagen da man endelig kan iføre seg skinndressen, hente ut tohjulingen fra sitt vinter-hi og legge ut på den første turen på våren gir alltid en god følelse med kribling, forventning og ikke minst ekstase når man får vridd litt på gassen og kjent på
du dæven som det går... Og med ny sykkel som i mitt tilfelle har jeg kjent ekstra mye på den kriblingen i år.
Prøveturen hos MC-huset Nydal tidligere i mars var jo ikke all verdens, med kuldegrader og is under hjulene begrenser det seg hvor mye man blir fristet til å ta'n ut. I dag var det derimot 15 varme, og tørre fine veier, og endelig ble det sesongstart på meg også, det har vært mange rapporter om det fra andre glade motorsyklister de siste dagene. Jeg skal ikke skryte så mye av den første turen siden den ikke var lengre enn fra
klubben til
Grava og hjem igjen, men fyttirakkern sin så deilig! :)